Tove Jensrud: Til avisen Hadeland, en avis jeg har saumfart daglig fra 50-tallet

Av
DEL

MeningerSå er det klart at jeg ikke er en ungsau, men nærmere 80 enn 70 år, og er takknemlig for det. Visst har jeg opplevd vanskeligheter, også det som nå heter traumer. Det er antatt en del av livets gang. Som lærer, med flere hovedfag, nå kalt mastergrad, jobber i spesialskoler for barn og ungdom med forskjellige utfordringer, i «normalskolen», på universitetsnivå, med flyktninger, hvorav mange med store utfordringer, også etter tortur OG som farmor til ett eneste barnebarn: Vidunderlig jente med DownsSyndrom.

Visst er jeg borger av kongeriket Norge, født en vinterkveld på Hadeland med minus 43 grader og med blendingspåbud. Krøttera i fjøset brydde seg ikke om det; de tok tålmodig og vennlig imot meg – til og med den til vanlig illsinte, dog særdeles gode mjølkekua, Sokka. Vi ble venner over tid selv om hun jafset i seg sølvkorset mitt da jeg var 3 år og besøkte henne. Det kom ut igjen på helt naturlig vis og er overgitt til barnebarnet mitt. Takk for det!

Til ansvarlig redaktør/daglig leder i avisen Hadeland og andre som kan være interesserte.

Naturligvis er Norge et helt selvsagt hjem for alle sine borgere, helt uten hensyn til funksjonsevne, spesifikke utfordringer og ønske om oppreising av gammel begått urettferdighet; noe som sørgelig nok har funnet sted. La oss se framover, ikke ruge på tidligere vondt, spesielt i disse tider. La oss ikke splitte opp samfunnet mer enn nødvendig. Kan vi alle, helt uansett, være helt normale borgere av det norske samfunn? Kan ett flagg være nok for oss alle?

Ydmyk hilsen fra en gammel hadelending

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags