Gå til sidens hovedinnhold

Trenger Norge en eldrerevolusjon?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kanskje trenger vi ikke en revolusjon blant eldre, men en revolusjon i hvordan vi som samfunn tenker om eldre og tilrettelegger samfunnet. Ett skritt på vegen er å synliggjøre eldre i alle kommunens planer.

Regjeringen har lansert en kvalitetsreform «Leve hele livet» med gode tanker og ideer for et aldersvennlig samfunn.

Når eldre debatteres havner debatten automatisk i sekken «pleie og omsorg». De eldste og syke eldre skal ha god pleie og omsorg, det er viktig. Men vi får stadig flere eldre som er forholdsvis friske og raske. I årene som kommer vil det bli flere eldre og færre yngre. Hvordan legger vi til rette for at eldre kan bo lengst mulig i eget hjem, men også ha et aktivt liv med gode, meningsfylte hverdager? Eldre skal ikke ses på bare som de som trenger noe fra samfunnet. Eldre er, og kan i enda større grad være en ressurs i samfunnet, hvis vi legger til rette for det.

Som andre kommuner lager Gran mange og innholdsrike planer. Hvis vi skal få til helhetlig tenking omkring eldres situasjon i samfunnet, må eldres behov og situasjon tas med i alle disse planene. I Gran i dag arbeides det med Samfunnsdelen som er en overordnet plan for hvilken retning vi legger for utviklingen i kommunen. Der må eldres situasjon og eldres deltakelse i samfunnet synliggjøres. Det arbeides også med en kulturplan. Eldre har selvsagt både ønsker og behov for kulturelle opplevelser og deltakelse.

Dette må gjenspeiles i planen. For å få eldre inkludert i kommunens planverk, må eldre trekkes med i planprosessen. Ingen kjenner eldres ønsker og behov bedre enn eldre selv, så kommunens utfordring er å finne måter å få de eldre i tale.

Hermed er Gran kommune utfordret.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.