Trygghet i samfunnet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Politiet er selve grunnmuren for trygghet i vårt samfunn. Derfor ble det inngått et bredt forlik i Stortinget om å gjennomføre politireformen. Etter 22. juli ble det klart at beredskapen i landet vårt ikke var optimalt organisert, det fikk konsekvenser også for politiet.

LES OGSÅ: Flere reagerer på russens Instagram-bilder: – Dette kommer ikke til å skje igjen, lover russepresidenten

Mange av våre samfunnsstrukturer ble organisert og etablert i etterkrigstida. Samfunnet har endret seg betydelig siden den gang. Bosettingsmønsteret og befolkningssammensetningen endrer seg stadig. Det samme gjør de sosiale forholdene, teknologien og også kriminaliteten. Da må samfunnets organisering også følge med i tiden.

Politireformen har resultert i mye bra rundt om i landet, spesielt positivt er det at kompetansemiljøene er bredere og større og at politidistriktene i større grad har samlet sine ressurser slik at de kan ivareta komplekse saker. Mange har opplevd et faglig løft som følge av reformen og det kommer befolkningen til gode. Vi kjøper inn nye biler og nytt utstyr slik at politiet kan jobbe mer operativt på veien framfor å være avhengig av et kontor. På denne måten kan politiet være mer operative ute i politidistriktene.

Landet vårt er sammensatt og politidistriktene er ulike. Det er ikke sikkert at alle retningslinjer i like stor grad har tatt inn over seg det. Derfor er det viktig at hvert distrikt kan utvise skjønn i disponeringen av sine ressurser, slik at retningslinjer ikke står i veien for sunn fornuft. Det er stor forskjell på by og land og noen ganger kan det være utfordrende å tilpasse alle mål og retningslinjer til de store forskjellene vi har i landet vårt.

Beredskapen er ulikt fordelt rundt i distriktene og det er det mange som reagerer på. Det er forståelig. Til det vil jeg si at det er en forutsetning at vi alle skal føle oss trygge i samfunnet, men vi må også huske på at behovet for politi og beredskap er ulikt fordelt. Det er imidlertid viktig å huske på at vi i spredtbygde strøk har store nasjonale gjennomfartsårer, for eksempel E6 i Gudbrandsdalen og E16 i Valdres som fører til en rekke hendelser i løpet av et år. Vi er også landets største hyttefylke og har besøk av mange turister på destinasjonene våre. Det må også tas i betraktning når beredskapen vurderes.

LES OGSÅ: Røysumtunet kjøpte den tidligere skogskolen for 22 millioner. Nå bygger de om for like mye

Med det nye beredskapssenteret som er bygget på Taraldrud i gamle Akershus fylke, har vi etablert et senter der politiet fra hele landet skal trene mer og bli satt i stand til å håndtere alvorlige situasjoner. I tillegg er de nye politihelikoptrene stasjonert på beredskapssenteret en revolusjon for norsk beredskap – noe som også kommer Innlandet til gode.

Politireformen er den største reformen vi noen gang har gjennomført i norsk politi. Det har tatt fire år å gjennomføre den, og nå begynner vi endelig å se resultatene: politiets responstid blir bedre, sakene blir raskere etterforsket, og vi har fått et moderne politi tilpasset dagens kriminalitet. Vi har ansatt over 2000 flere politifolk og styrket beredskapen betraktelig. Nå må og skal Politiet få rom til å finne de beste løsningene i hvert enkelt distrikt. De som jobber i politiet ønsker selv å få tjene sitt publikum best mulig. Det vil jo også samfunnet nyte godt av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken