Mari fra Afghanistan

Denne lille jenta har fått navnet "Mari" etter Mari Aftret Mørtvedt, NRK-koordinator for TV-aksjonen. Caher Sing helseklinikk er drevet av Afghanistan Røde Halvmåne, og får 100-110 paisitner hver dag. Det dekker et område på 23.000 innbyggere, og er åpen seks dager i uka. Caher Sing ligger 30 kilometer utenfor Mazar E-Sharif. Tomt til sykehuset ble gitt til folket av lokale myndigheter. Det ble også samlet inn penger for å byggeinikken. Den åpnet for fem år siden, og på grunn av det lokale eierskapet er den også høyt respektert. Klinikken har syv ansatte.

Denne lille jenta har fått navnet "Mari" etter Mari Aftret Mørtvedt, NRK-koordinator for TV-aksjonen. Caher Sing helseklinikk er drevet av Afghanistan Røde Halvmåne, og får 100-110 paisitner hver dag. Det dekker et område på 23.000 innbyggere, og er åpen seks dager i uka. Caher Sing ligger 30 kilometer utenfor Mazar E-Sharif. Tomt til sykehuset ble gitt til folket av lokale myndigheter. Det ble også samlet inn penger for å byggeinikken. Den åpnet for fem år siden, og på grunn av det lokale eierskapet er den også høyt respektert. Klinikken har syv ansatte. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDet lukter svømmebasseng. Vi må låne sandalene til de ansatte, men det er ikke vann vi skal unngå. Det er blod. Masse blod. Sima på 24 år har akkurat født sitt sjette barn. Hun gråter. Det er et mirakel, men hun er ikke glad. Jeg tar et bilde av henne i det jordmoren legger den lille jenta hennes ved siden av henne for første gang. Jenta som ble født bare for noen minutter siden. Jenta hun har båret på i ni måneder. Jeg er på søken etter det første kjærlige mor og barn-bildet. Det øyeblikket som oversvømmer sosiale medier. Gleden. Lykken. Smilene. Jeg vil fange den uforståelige følelsen av komplett lykke, som jeg pleier å se i øynene til nybakte foreldre. Jeg leter etter noe gjenkjennelig, men Sima knyter igjen øynene sine så hardt at hun presser ut en tåre. Det ser ut som hun har lyst til å krampe seg tilbake og inn i seg selv. Hun ser ikke på barnet sitt. Hun gråter.

Den lille jenta ser verden for første gang i Afghanistan. I et land alle har hørt om, men mange har glemt at samfunnet her fortsatt preges av krig og konflikt. Det internasjonale samfunnet mislykkes. Vesten klarte ikke å skape fred ved å kjempe med våpen.

Det lille rommet er varmt og tett. Det knirker. Små, halvsøvnige babylyder. Lyden av bittesmå, myke hender som krøller seg sammen for første gang. Jordmoren Parvin er glad. Hun har reddet et liv i dag, kanskje to. Sima hadde problemer med å få ut morkaka etter fødselen og hvis hun ikke hadde vært på en helseklinikk, så hadde hun kanskje dødd. Parvin er ei driftig dame. Hun har vært jordmor i over 20 år og er bestemt i bevegelsene sine. Hun løfter, veier og pakker inn den lille jenta før hun legger henne tilbake i babykrybba. Så ser hun på meg og peker. ”Mari?” Hun smiler, jeg nikker og hun ser på den lille jenta igjen: ”Mari!” sier hun. Jordmoren Parvin har bestemt at den lille jenta skal kalles opp etter meg.

Det kunne vært en lykkelig historie om den gangen jeg ble oppkalt i Afghanistan. På en måte er det også det, men Sima er ikke glad.

Mari Aftret Mørtvedt

Mamma Sima ser tom ut. Det ser ut som hun hviler blikket i sine egne tanker. Hun er våken, men bevisstheten hennes er et annet sted. Hun har store smerter og rester av blod på føttene. Det er blod i en stor, rød balje under henne og det er fortsatt blod på gulvet. Hun forsøker å smile, men øynene slipper taket i mimikken, som om ansiktsmusklene ikke klarer å bære engasjementet. Svigermor stepper inn og bekrefter at hun må hete Mari.

Det kunne vært en lykkelig historie om den gangen jeg ble oppkalt i Afghanistan. På en måte er det også det, men Sima er ikke glad. Lyden av hikstene hennes ved siden av sin lille datter sitter i kroppen som et myggestikk som ikke slutter å klø.

Mannen til Sima ble drept for åtte måneder siden. Hun har fem andre barn under 10 år og på grunn av drapet på ektemannen har hun og barna flyktet til en annen del av landet.

Mannen hennes hadde en god jobb, men nå er han borte. Moren hans, Gulina, er med Sima til helseklinikken. Gulina har heller ikke ektemann. Han døde fra hennes tre barn og nå føler Gulina at hun må stille opp for svigerdatteren, fordi hun vet hvor vanskelig det er å oppdra barn uten en far.

Velkommen til verden, lille Mari.

Artikkeltags