Regjeringen vil gjøre det lettere å felle ulv i beiteområder

Statsminister Erna Solberg sammen med partifelle Kari-Anne Jønnes som sitter i rovviltnemda i Oppland, under besøket på Gran østås tidligere i sommer. - Jeg er glad statsministeren engasjerte seg personlig i saken, sier Jønnes i forbindelse med den nye tiltakspakken.

Statsminister Erna Solberg sammen med partifelle Kari-Anne Jønnes som sitter i rovviltnemda i Oppland, under besøket på Gran østås tidligere i sommer. - Jeg er glad statsministeren engasjerte seg personlig i saken, sier Jønnes i forbindelse med den nye tiltakspakken. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Regjeringen varslet torsdag ettermiddag en ny tiltakspakke som vil gjøre det enklere og raskere å felle ulv som befinner seg i beiteprioriterte områder. – Vi har lyttet til innspill fra lokalsamfunn og saueeiere. Jeg er glad for at tiltakene iverksettes umiddelbart, sier Kari-Anne Jønnes i Oppland Høyre.

DEL

Etter at 191 sau er dokumentert angrepet av ulv, kommer regjeringen med en tiltakspakke som vil gjøre det lettere å felle ulv som beveger seg utenfor ulvesonen.

Dette inkluderer varslingsplikt mellom fylker, økte døgnsatser for fellingslag og løs på drevet halsende hund.

– Må begrense ulveantallet

Kari-Anne Jønnes (H) sier seg meget fornøyd med at det kan brukes hund i jakta og at fellingsperioden lettere kan utvides.

– Jeg er glad for at Statsministeren har engasjert seg personlig i saken og at hun og landbruksministeren tok turen til Gran i juni. Den situasjonen vi har på i Vest-Oppland nå har vi aldri sett før. Denne situasjonen har vi advart mot. Når vi nå står midt oppi det, er det godt å se at det er vilje til handling, selv om det selvfølgelig er for sent for dem tragedien vi nå ser, sier Kari-Anne Jønnes i en pressemelding.

– Vi er helt nødt til å begrense antallet ulv i Norge, både av hensyn til husdyr og folk. Jeg er svært glad for at man nå gjør det lettere å felle ulv, legger hun til.

Omfattende problematikk

Både på Hadeland, i Gudbrandsdalen og i Hedmark har rovdyrproblematikken blitt et hett tema.

– I Gudbrandsdalen har vi hatt store tap hvert år og vi har etterlyst bruk av løs på drevet halsende hund. Vi er veldig glade for at dette nå blir mulig og vi ser fram til mer effektiv jakt. Det er også veldig positivt at satsene til fellingslaga øker. De legger ned mye arbeid som er svært viktig for beitenæringa, sier Morten Ørsahl Johansen (Frp) i pressemeldingen.

 – Jeg er glad for at Erna har engasjert seg personlig og viser handlekraft. Den situasjonen sauebøndene opplever nå, i områder der det egentlig ikke skal være ulv i det hele tatt, er helt uholdbar, sier Kristian Tonning Riise, førstekandidat for Høyre i Hedmark

Tiltakene er: 

1. Varslingsplikt mellom fylker


Det innføres nå en varslingsplikt mellom fylker ved observasjon av ulv utenfor ulvesonen. Varslingsplikten pålegges både SNO og Fylkesmannen, som varsler tilsvarende nivå i nabofylker. Andre relevante organisasjoner, som bondelag o.l. skal nå varsles direkte av fylkesmannen.

2. Økte døgnsatser for fellingslag


Regjeringen har økt godtgjøringen til deltakere i kommunale skadefellingslag fra 1400 til 1600 kroner per døgn. Samtidig dobler nå regjeringen beløpet til utgifter som skadefellingslagene kan få dekket, fra 15 000 til 30 000 kroner.
– Med dette håper vi at flere vil registrere seg som deltakere i fellingslag, slik at kommunene til enhver tid har godt kvalifiserte fellingslag som kan kalles ut. Med de nye satsene håper vi spesielt at flere sauebønder vil registrere seg i fellingslagene.

3. Utvidede fellingsperioder


Ved dokumentert ulveskade i beiteprioritert område kan det nå gis fellingstillatelse for et geografisk avgrenset område på inntil to uker om gangen der det er relevant. Vanligvis fornyes fellingstillatelser ca. hver tredje eller fjerde dag fordi streifdyr ofte vandrer videre. Fylkesmannen skal også sikre så kort behandlingstid som mulig.

4. Løs på drevet halsende hund


Myndigheten for å gi tillatelse til at kommunale fellingslag kan bruke løs, på drevet halsende hund ved skadefelling på ulv, delegeres fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen. Dette gjør at utsteder av skadefellingstillatelsen også kan godkjenne bruk av hund i jakten. Samtidig kan både kommunale fellingslag og Statens naturoppsyn bruke slike hundetyper fra dag én ved skadefelling av ulv, dersom myndigheten mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå uttak. Det er et vilkår er at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enig i at hunden kan brukes. For å systematisere erfaring med bruk av slik hund, vil det også være et vilkår om rapportering til Miljødirektoratet om bruk og effekt senest en måned etter at en slik hund er brukt ved skadefelling. Dersom de kommunale skadefellingslagene ønsker det, vil Statens naturoppsyn strekke seg langt i å bistå ved skadefellingsforsøk. Videre har disse hundene hittil blitt hentet fra Sverige, men regjeringen vil nå ta initiativ til opplæring av denne typen hund også i Norge.

5. Undersøkelse av ulvens genetiske opphav i gang.


I fase 1 av dette arbeidet vil tre uavhengige amerikanske forskere fra bl.a. Harvard gjennomføre en gjennomgang av eksisterende studier og kunnskap om den norske ulvens genetikk. Fase 2 vil i all hovedsak bestå av omfattende nye analyser av DNA-materiale av ulv som er samlet inn. Med ny teknologi vil man så undersøke hvor ulven i Skandinavia kommer fra, og også undersøke om det er innblanding av hund i arvematerialet. Resultatet av fase 1 kommer i september, og fase 2 vil starte umiddelbart etter dette.

Tiltakene vil tre i kraft så raskt som det er praktisk mulig.

Artikkeltags