Dermed har tapstallene i distriktet passert 80 den siste uka, og de er ventet å stige ytterligere.
– Det er ingen grunn til å tro noe annet. Det vil være veldig rart om det ikke blir funnet flere dyr som er tatt av ulv, så tallet vil bare øke inntil ulven blir skutt eller forlater området, sier Kjetil Ulset, som er talsmann for Gran saubeitelag.
– Det er mange som sover dårlig for tida. I den grad de får lagt seg i hele tatt. Dette er en dyretragedie som går innpå alle som driver med dette.
Bare på et par timer tirsdag ettermiddag ble antall skadde eller drepte sauer for dagen oppjustert fra åtte til femten.
– Alle disse ble tatt natt til tirsdag eller tirsdag morgen. Noen av dem hadde innvollene hengende etter seg, og er påført enorme lidelser, sier en hoderystende Ulset.
Les også: Kaller angrep på sau en dyretragedie
Måtte slå i hjel et lam
Han forteller at det er døgnkontinuerlig tilsyn på åsen nå. Bøndene i Gran har fått hjelp av naboene i Lunner og Jevnaker sauebeitelag, og de tråler området i en slags manngard.
– Men det er et gedigent område, og det er umulig å finne alle skadde eller drepte dyr. Dessuten kan det være vanskelig å se bitt eller skader på avstand, særlig på mørke sauer. De som er skadet står stille og gjemmer seg. Jeg slo selv i hjel en lamunge i dag som hadde blitt skadet for noen dager siden, så det kan være flere der ute, sier Ulset.
Fellingslaget består av frivillige, vanlige jegere. Både sporhunder og kadaverhunder er med på søket. Leder av laget, Kjell Bakken, ønsker ikke å gå ut med konkrete tall om hvor mange som er med på letingen etter både ulv og sauekadavre.
– Men det er flere titalls. Hittil har vi ikke sett ulv, bare spor, sier han.
– Folk stiller velvillig opp. De tar seg fri eller kommer når de er ferdige på jobben, legger Ulset til.
– Vi er veldig takknemlig for innsatsen som blir lagt ned, sier Kjersti Andresen ved landbrukskontoret.
Les også: Ulv tok sau også i natt
– Verste i moderne tid
Fellingslagsleder Bakken forteller at dette er det mest omfattende rovdyrangrepet i nyere tid på Hadeland.
– Vi har ikke vært i nærheten av noe slikt tidligere, sier han.
– Fire saueeiere er berørt hittil. Noen av dem har lidd store tap, opplyser Ulset.
Alle drepte eller avlivede sauer blir destruert.
– Hvordan blir dette erstattet økonomisk?
– Det gis full erstatning når det blir dokumentert at dyrene er tatt av ulv. Men pengene kommer ikke før til høsten, sier Andresen.
Rovviltkontakt Jon Petter Bergsrud i Statens Naturoppsyn sier at det ikke er noen indikasjoner på at det er mer enn én ulv som står bak angrepene.
– Men man vet jo aldri, legger han til.
– Kritisk for næringa
Det er 45 medlemmer i Gran saubeitelag. I fjor ble det sluppet 6500 sauer i dette området. Hittil i år er det satt ut 2500 dyr, så det er om lag 4000 til som egentlig skulle vært på utmarksbeite nå. Berørte bønder får seks kroner per dyr per dag i kompensasjon for ikke å slippe dyra i utmarka.
– Pinsa var egentlig en stor slipphelg, men de aller fleste avventer situasjonen nå. Noen har hentet inn dyr, blant annet morløse lam, og andre vurderer å gjøre det samme. Det går mye mer dyr på innmarksbeite enn vanlig nå, sier Kjetil Ulset.
– Det vi alle frykter er at denne situasjonen vil gå over tid, sier Kjersti Andresen.
– Det vil i så fall være kritisk for beitedyrnæringa. Vi har ikke fôr nok gjennom høsten og vinteren hvis dette fortsetter og vi ikke får sluppet dyra ut på beite. Det er ikke nok mat på innmarksbeite. Dessuten vil sykdomsfaren og medisinbruken øke. Vi har fått tilbud om fôr, så det kan bli snakk om en omfordeling. Men i verste fall kan nedslakting bli aktuelt, sier Ulset.
– Feige politikere
Ulset er sterkt kritisk til rovdyrpolitikken her til lands, eller i hvert fall håndteringen av den.
– Det vi ber om er at gjeldende politikk følges opp og forvaltes også utenfor ulvesona. Vi er milevis unna den sona, og det er fortvilt når dette skjer. Da må det angrep til før fellingstillatelse blir gitt. Det virker som om det ikke er mot nok på Løvebakken i dag, og det som skjer her nå er resultat av en villet politikk, mener han.
– Hvorfor ønsker dere ikke å være mer konkrete om hvor funnene er gjort?
– Både av hensyn til dyreeierne og fordi det er grunn til å tro at det finnes noen der ute som ønsker å forhindre at «jakta» skal lykkes. Slike saker får ikke nødvendigvis fram bare det beste i folk, sier Ulset.
– Noen mener at dere må passe bedre på dyra deres. Har de rett i det?
– Det er ikke sånn at dyra slippes ut på våren og hentes inn igjen om høsten. Vi har turnus på tilsyn, og i fjor ble det opprettet et ekstraordinært beitetilsyn med seks medlemmer.
Alle involverte parter roser samarbeidet i situasjonen som har oppstått.
– Alle jobber det de greier for å løse dette, sier landbrukssjef Einar Teslo.