Selv om saken om fylkestilhørighet var den store saken i det siste kommunestyremøtet i Gran, så behandlet vi også flere andre saker som gled gjennom enstemmig. En av disse var saken om opprettelsen av et ungdommens hus i Gran kommune.

Kommunestyret vedtok å gi politisk støtte til at administrasjonen kan jobbe videre med prosjektet, i tillegg til at vi ba administrasjonen se på mulighetene for et BUA-tilbud i Brandbu, etter forslag fra Willy Westhagen.

Et ungdommens hus er ment å gi et tilbud til de som ønsker å drive med uorganisert aktivitet, og vil bidra til å gi det fritidstilbudet vi allerede har en større bredde. Det er også en konkurransefordel med tanke på tilflytting, noe denne kommunen sårt trenger. Grunntanken i saken er at dette i stor grad skal være en arena der ungdom selv kan få være med å forme tilbudet.

Det er to momenter i saken jeg mener er ekstra viktige, nemlig disse to: «Ungdommene selv etterspør uorganiserte, trygge møteplasser hvor det ikke er krav til å være «god i noe» for å møte opp» og «fritidsklubben arbeider strategisk for å nå ungdom som ikke bruker andre fritidstilbud». Her oppsummerer kommunens administrasjon godt hvorfor et sånt tilbud er viktig.

Som samfunnsfaglærer bet jeg meg også merke i disse to punktene i saken: «fritidsklubben motiverer og styrker ungdom som en samfunnsaktør» og «fritidsklubben legger til rette for demokratiske prosesser der ungdom er involvert».

Dette er helt i tråd med det fagovergripende temaet demokratisk medborgerskap, som er en del av fagfornyelsen, altså de nye læreplanene som har avløst kunnskapsløftet. Den tilnærmingen som det legges opp til i saken ligger tett opp til det som heter «læring gjennom demokrati» i litteraturen på området. Poenget med dette er å aktivisere elevene og la dem få smake på hvordan det er å være med å ta avgjørelser.

En fritidsklubb er selvfølgelig ikke en skole, men om de kan ta tak i et sentralt tema i læreplanen på sine egne premisser, så er det likevel utrolig positivt.