Gå til sidens hovedinnhold

Hei Torbjørn, skal vi glemme fraværsgrensa?

Artikkelen er over 3 år gammel

I løpet av ett og et halvt år i den videregående skolen, har jeg vært hjemme grunnet sykdom i en og en halv dag. Ikke fordi jeg har et utrolig immunforsvar, syk blir jeg, men jeg velger å gå på skolen fordi jeg ikke vil gå glipp av noe. Derfor kunne jeg nesten ikke annet enn å le da jeg fikk brevet i postkassa: varsel om fare for manglende karaktergrunnlag i fag.

Nå sitter du kanskje og grubler på hvorfor jeg, som tross alt var syk, ikke bare skaffet en legeerklæring. Det var rett og slett fordi jeg nektet å dra til legen uten grunn. Jeg hadde vondt i halsen, vondt i hodet og vondt i kroppen. Skole hadde jeg ikke fått noe ut av, men jeg hadde heller ikke fått noe ut av verken en diagnose (forkjølelse, det er ingen dødsdom – over om noen dager), behandling (24 timer med tv-serier, søvn og varm te) eller en resept (men takk lov for Paracet.) Derfor ville jeg ikke bruke 200 dyrebare kroner, tiden min, eller legens tid når han antakelig hadde langt viktigere ting å gjøre, på å skaffe et papir til skolen.

Du sitter kanskje også og grubler på hvorfor jeg, som tross alt burde kunne disse reglene, ikke tenkte over på forhånd at et valg om ikke å gå til legen kunne utgjøre en negativ forskjell for fremtiden min. Det er rett og slett fordi jeg ikke helt forstår reglene, og i alle fall ikke forsto dem klokka halv sju på morgenen da jeg var syk og hjernen var rammet av en voldsom tåke som konsekvens av forkjølelsen. Det ligger en tabell på skolens nettsted, men jeg tenkte ikke over at den gjelder for hele året, mens regelen gjelder for halve.

I alt alvor: vi snakker om hvor stressa ungdommen er, om helsesøstre og mental helse, depresjon og angst, men så gjør vi dette enda verre ved å innføre fraværsgrensa. Samtidig legger vi fremtider i grus, og bidrar til å gjøre ting verre for allerede overarbeidede leger og forvirra lærere og elever.

Fraværsgrensa straffer alle elever i Norge for at noen få skulker timene, og det er ikke rettferdig. Det påfører stress og bekymringer på flertallet, som nok blir glemt litt for ofte: normal, stressa, pliktoppfyllende ungdom. Det er opp til oss å ta tak i det her, og ikke bare gi opp.

Det må være vi som bestemmer over våre liv, ikke Torbjørn Røe Isaksen. 

Idunn Rækken Marthinsen

Idunn (18) kommer fra Brandbu. Hun er skribent i uRed, liker å se på tv-serier og spiller gitar. Hun går dramalinja på Hadeland videregående skole og er medlem i Sosialistisk Ungdom (SU).

Kommentarer til denne saken