Jeg hater menn. Jeg HATER menn. JEG HATER MENN. Ser du på meg som en feminist nå?
Da tar du i så fall feil. Jeg kan si at jeg er en feminist. Jeg er en feminist, og det er jeg fordi jeg mener og tror på at kvinner og menn skal ha samme rettigheter. Jeg hater ikke menn. Jeg tror på det at både kvinner og menn skal kunne ta egne valg uten at de blir forskjellsbehandlet. Jeg tror på at kvinner og menn skal betales likt for likt arbeid, og jeg tror på at begge kjønn skal få bestemme over egen kropp. En feministisk kvinne er ikke en gæren kattedame som hater menn og ønsker seg makt over dem. En feministisk kvinne ønsker likhet, likhet i rettigheter og sosial stilling mellom menn og kvinner.
Feminisme er en ideologi der kvinner og menn kjemper for selvbestemt abort, likhet i lønn, retten til å bestemme over egen kropp og masse annet bra. De kjemper mot vold mot kvinner og tvangsekteskap. En feminist ønsker at kvinner og menn skal styrke hverandre, og ikke dømme hverandre for hvilke valg vi tar og hvem vi er.
Hvis du søker opp feminisme på Wikipedia så står det: «Feminismen kan konkretiseres i arbeid for å styrke kvinners muligheter og rettigheter, samt å utjevne kjønnsbalansen i mannsdominerte entiteter i samfunnet.»
Hvordan kan du da si at du ikke er feminist?
Det betyr jo at vi ønsker oss like rettigheter for alle, og det er en selvfølge, spør du meg.
Vi har kommet langt, og selv føler jeg nå at jeg har like rettigheter som menn. Likevel kaller jeg meg for en feminist, for jeg ønsker å opprettholde og jevne ut likhetene og forskjellene mellom kvinner og menn. Forgjengerne våre har kjempet en hard kamp for å komme dit vi er i dag, og derfor er det viktig å opprettholde arbeidet.
Vi skal styrke hverandre, og ikke dømme hverandre etter hvem vi er og hva vi gjør. For å gjøre verden til et bedre sted, så kan vi alle starte med det.