For noen uker siden gikk det en bølge av diskusjoner rundt forbud rettet mot religiøse hodeplagg. I virkeligheten er alle selvfølgelig fullstendig klare over at dette er en måte å «skjule» at debatten åpenbart er rettet mot islamske plagg som niqab og hijab.

Som ungdom er liberalisme og friheten prinsipper jeg verdsetter høyere enn noe annet, men et sted må aksepten stoppe. Aksepterer man niqab, fremmer man parallellsamfunn. Streben islam har etter å vie seg til renhet og frigjørelse handler ikke lenger bare om klesplagg. I dagens samfunn har kulturen utviklet seg til å representere spesifikke leveregler og generelle moralske holdninger som stammer fra en tid før middelalderen. Tankegangen dette systemet formidler er gjennomsyret av en «oss og dem»-mentalitet i form av kvinnesyn og herredominans.

Toleranse handler ikke om å tolerere andre kulturers intoleranse. Plagg som niqab og hijab er tydelige formidlere av en kultur som oser av intoleranse, og dette må det norske samfunnet ser seg for gode til. Hvis du tror dette handler om retten til å kle seg i hva man vil tar du sårt feil. Dette handler om retten til å representere en ideologi, i dette tilfellet en ideologi som fremmer konservative verdier motstridende av hva det norske samfunnet bygger på. Dessverre resulterer også dette i at muslimske kvinner i Norge opplever den samme undertrykkelsen her som i den muslimske verden.

Det norske samfunnet kan med andre ord ikke lenger overlate dette til den enkelte innbygger. Hvis vi virkelig har troen på verdier om likestilling, integrering og ytringsfrihet så må vi insistere på å kunne se ansiktet til muslimske kvinner når vi snakker med dem. For selv om det høres ekstremt ut å forby et klesplagg, har vi ikke lenger råd til å la være.