Uviljen til å hjelpe avhenger ene og alene av politisk vilje

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Du har kanskje hørt om angrepene på den gjenværende sivilbefolkningen i Øst-Ghouta i Syria? Vannkrisen i Sør-Afrika? Den forferdelige behandlingen av Rohingya-folket i Myanmar? Klimaforandringer? Og ja, de eksisterer. Ja, det er en vid konsensus blant forskere at disse er menneskeskapte, og ja vi kan gjøre noe med dem. Eller har du kanskje ikke hørt om hungersnøden som rammer millioner av mennesker i Jemen, Sør-Sudan, Nigeria og Somalia?

Vel, mest sannsynlig så har du hørt om en eller to av dem, og mest sannsynlig så spør du deg selv hvorfor vi ikke gjør mer for å forhindre eller hjelpe til i krisene. Grunnen til at vi velger å ikke hjelpe, eller å ikke hjelpe mer enn det vi gjør, handler ikke om at de rent praktiske og økonomiske løsningene er vanskelige å gjennomføre. Uviljen til å hjelpe avhenger ene og alene av politisk vilje.

Den politiske viljen avhenger av flere faktorer, og blant disse er prinsippet om staters suverenitet. Prinsippet innebærer at et land ikke kan gå inn i et annet land og å blande seg inn i statens indre forhold, med mindre sivilbefolkningen blir utsatt for grove menneskerettighetskrenkelser. Imidlertid, er lov og prinsipp noe annet enn praksis.

Argumenter mot å hjelpe et land eller en konflikt innebærer blant annet argumentet om at «hvis man hjelper dem nå, vil ikke dette hjelpe dem på lang sikt». Mater vi millioner av barn som sulter nå, istedenfor å bruke millioner på OL, vil ikke dette føre til at barna får en utdanning og at konfliktene i landet opphører på lang sikt. Hvis jeg velger å ikke konsumere kjøtt vil jo ikke dette gjøre noen forskjell for klimaforandringene – jeg er jo bare en person iblant millioner av kjøttetere. Kjenner du deg igjen i tankegangen?

Mitt poeng er viktigheten av kunnskap og viten om ignoransen og dobbeltmoralen vi alle har. Løsninger og hjelp fra verdenssamfunnet, samt en selv, er mulige. Uviljen til å hjelpe hindrer imidlertid hjelp og positiv utvikling. Det er enkelt å se en annen vei når krisen ikke rammer en selv, fordi ignoranse og uvitenhet er lykksalighet. 

Mia Andersen Linnerud

Mia (18) kommer fra Bjoneroa og er skribent i uRed. På fritiden danser hun ved Goodvibe Dansestudio. Hun går siste året på studiespesialiserende ved Hadeland videregående skole.

Send tekst og bilder «

Har du noe du vil dele med uRed? Her kan du sende inn!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken