GRAN: Vi tok en prat med fire av guttene for å høre hvordan oppstarten har artet seg.

– Jeg har vært med på tur til Sølvsberget, og ikke minst gått på ski for første gang. Det har vært en fin måte å bli kjent med norske tradisjoner på. sier Nawaf Hammoud (40). Han er fra Libanon, og har bodd i Norge i åtte år. Han er arbeidsinnvandrer, og jobber i dag som helsefagarbeider for Gran kommune. Hans første bekjentskap med lokalt organisasjonsliv kom til gjennom at han tok kontakt med Helge Midttun og Landsbyen Brandbu 2020.

Dugnad på landsbyfestival

– Jeg spurte om jeg kunne bidra med noe, og fikk være med på dugnad da det skulle arrangeres landsbyfestival. Min erfaring er at det å være med på frivillig arbeid er en fin måte å bli kjent med andre på. Etter hvert inviterte Helge Midttunog Rune Meier meg til å bli med i Verdens gutter. Det har vært mange fine opplevelser så langt, forteller Nawaf.

40-åringen har kjøpt seg hus i Brandbu. Han leier også ut hybel til Tarek Idris. Idris er fra Syria, og kom til et asylmottak på Drevsjø for ett år siden. I mars flyttet han til Brandbu, og startet med norskkurs på voksenopplæringa i Lunner. Han har studert engelsk i hjemlandet, og jobbet som lærer i fire år før han flyktet til Norge.

– Jeg er glad for å kunne bo i Brandbu. Det er nær Oslo hvor søsteren min bor, sier han.

Bare menn

I mai var han for første gang på et møte i Verdens gutter.

– Det er et fint sted å bli kjent med andre. Det kan kanskje bli til vennskap som gjør at vi kan treffes og besøke hverandre ellers også. Jeg synes møtene har bidratt til at jeg kan forstå mer av det norske samfunnet. Vi har også hatt gode samtaler der jeg har fått fortalt de norske om min bakgrunn, sier Tarek.

– Hvorfor er det ikke en aktivitet som samler både kvinner og menn?

– Noen ganger er det greit å møte bare menn, andre ganger passer det å være begge kjønn. Vi har for eksempel kjønnsdelte fotballag i Norge. Det er ikke noe verre enn det egentlig, sier Nawaf.

– Det er egentlig en uformell vennegruppe på nivå med et tippelag. Tippelag er ofte kjønnsdelt, slik som syklubber, sier Helge Midttun.

– Vi har latt oss inspirere av stupedamene og gruppa som driver flerkulturelt friluftsliv. Det er et tilbud for kvinner, og vi hadde lyst til å få til noe tilsvarende for menn, sier Rune Meier.

Mye på timeplanen

Mellom 40 og 50 personer får invitasjon til aktivitetene i Verdens gutter. Oppslutningen varierer fra gang til gang. Nå er det satt opp en møteplan for første halvår i 2017.

Inneværende år avsluttes med bakekveld på Lunner ungdomsskole tirsdag 6. desember. Der skal det bakes blant annet kokosmakroner og pepperkaker.

– Vi håper på godt oppmøte, sier Midttun.

– Har dere møtt på noen vanskelige debatter i gruppa ennå?

– Vi har ikke debatter, men vi har mange gode samtaler. De beste samtalene oppstår egentlig når vi er ute på tur, og snakker sammen to og to. Da lærer vi mer om hverandre, og kan få svar på ting vi lurer på, sier Rune Meier.

Nylig hadde gruppa ei samling der frivillighet var tema. Innvandrere blir ofte beskyldt for å ikke stille opp på dugnad, og gruppa ville snakke om hvorvidt språk og forståelse spilte inn.

– Det viste seg at vår forståelse av dugnad i dag gjerne handler om å gjøre en jobb for en forening. Grille pølser, steke vafler eller slike ting. En av flyktningene kjente det umiddelbart igjen, men snakket om det å hjelpe hverandre med å bygge hus. Vi vil gjerne si at dugnad er særnorsk, og ikke finnes i vokabularet og heller ikke begrepsforståelsen andre steder. Vi snakket om det engelske ordet "barnraising" (låvebygging; red.anm), og ser at mye kanskje kan være gjort om vi sikrer at vi forstår hverandre, sier Rune Meier.