I mange hjem tror jeg det finnes kjære tradisjoner på dette. Det blir liksom ikke ordentlig jul før alt er kommet fram igjen til sine faste plasser.

Her i huset må halmhjertet ønske velkommen på ytterdøra. Inne i gangen ønsker den gamle Hamarnissen velkommen fra kubbestolen sin. Han har det samme lure glimtet i øyekroken hver jul. I spisestua henger alltid et lite blått broderi, en søt liten dompap i korssting, sydd av en liten gutt. I dag er han selv far til to, og skaper sine egne juletradisjoner i sitt hjem.

I vinduskarmen titter nissejentene opp fra grein og kongler. Jeg husker veldig godt den jula vi fikk denne gaven, og to brune barneøyne fulgte stolt og spent med da pappa pakket opp. For meg er det ekstra viktig at den bitte lille pepperkakegutten ikke har blitt borte, men at han ligger fint oppi valnøtta, mens rødnissen følger med. Dette er kanskje en av mine kjæreste skatter, laget av minste barnebarnet da han gikk i barnehagen. I dag er han en voksen mann.

Slik kan jeg fortsette, som sikkert du også kan, når du titter opp i esken din med julepynt.

Noen vil hevde at jula har blitt ødelagt av for mye juggel og fjas, og at butikkene bugner over altfor tidlig. Det er ikke vanskelig å si seg enig i det. Jeg har alltid vært ekstra glad i den enkle, hjemmelagede julepynten, gjerne den som ungene selv stolt fikk være med på å skape. I Hadeland husflidslag vil vi, tradisjonen tro, også i år arrangere juleverksted for barn. Dette skjer på Kommunehuset på Granavollen onsdag 7. desember.

I de siste årene har vi valgt å feire jul i varmere strøk. Våre små og kjære skatter settes fram for å passe huset mens vi er borte. Det er ekstra hyggelig å komme hjem igjen og finne dem på sine faste plasser. Men en skatt blir alltid med i reisekofferten. Det er diktet fra far, som han skrev den siste jula han levde. Det er i glass og ramme, og har blitt satt opp både på La Gomera, Gran Canaria, Kapp Verde og i år blir det med til El Hierro.

Det minner oss om hva jula egentlig handler om.

«Klokken kimer.
Lydt fra tårnet klokken kimer
inn til årets juletimer,
og om høytid bringer bud.
Ja, vi lytter over vangen,
tar imot den kjære klangen
som et vennlig kall fra Gud.
Julen minner jo om barnet
som ble skjenket oss villfarne,
til et lys i alle hjem.
I den stille nattevakten
hyrdene så skaperakten
stråle først om Betlehem.
Englehæren måtte kvede
om den store juleglede:
Dere har i Sønnen del.
Enn i dag en åpen himmel
slutter om vår folkevrimmel.
Gud vil nå hver enkelt sjel.
Gledens budskap evig binder
der hvor barnet bolig finner.
Løftet er en hellig ed.
Kjærligheten som forsoner
gir oss rike helgetoner,
og vårt hjerte finner fred. »

Skrevet av Frank Avenes, 1992

Dette er fars juledikt, en av skattene mine på loftet, som snart skal fram igjen. Ønsker avisas lesere en god førjulstid, og ta gjerne barna med til juleverksted på Granavollen, slik at de kan få laget sine egne, helt spesielle små skatter.