Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange har lurt på hvorfor flertallet i kommunestyret sa nei til administrasjonens forslag til nytt sjukehjem og omsorgsboliger, og i stedet gikk inn for en annen og rimeligere løsning. Svaret er hensynet til Grans økonomi, og den risikoen som administrasjonens forslag innebar.
Kostnadene har galoppert mens arbeidet med dette prosjektet har pågått. Det framlagte forslaget hadde til slutt ei ramme på 1 milliard og 238 millioner. Dette kommer i tillegg til 71 millioner som allerede er brukt på et prosjekt som ble stanset. Samlet gir dette et finansieringsbehov på 791 millioner, etter at refusjon for MVA og tilskudd fra Husbanken er trukket fra. (65 millioner fra det forrige prosjektet; 726 fra rådmannens nye forslag.)
I ti-tolv år har vi hatt ekstremt låge renter her i landet. Lite tyder på at vi vil komme tilbake dit med det første. Krigen i Ukraina, inflasjonen, bankkriser og økonomisk usikkerhet bl a i USA gjør at vi må vente økonomisk uro i lang tid framover. Derfor ventes det at Norges Bank vil øke styringsrenten til 4 % i løpet av året, og avhengig av inflasjonstall og kronekurs kan den godt komme høgere: I USA ligger den for eksempel på 5-5,25 %. En styringsrente på 4 % tilsier en lånerente på minst 5 %. Under valutauroen ved århundreskiftet var styringrenten her i landet oppe i 7 %, og i bankkrisen i 1986 var den oppe i 14 %. Jeg hadde den blandete fornøyelsen å betale ned på et 1. prioritets pantelån med en rente på 15 %.
Ut fra dette meiner jeg at vi må regne med en lånerente på minst 5 % på de lånene Gran kommune tar opp for å bygge sjukehjem. Med denne renten og nedbetaling over 30 år får vi renter og avdrag på 65 millioner pr år fra starten av, på toppen av kommunens øvrige kostnader. Det må dekkes enten ved kutt i andre kostnader (65 millioner utgjør ca 80 årsverk i helse og omsorg), ved økt eiendomsskatt, eller en kombinasjon. Og blir renten høgere enn 5 %, stiger kostnaden ytterligere. Dette er en økonomisk risiko kommunen må ta i et slikt prosjekt.
Det finnes også en annen risiko: Prosjektet som rådmannen presenterte var ikke kvalitetssikret, slik det tidligere var vedtatt at det skulle være. Kvalitetssikring er en prosess der en uavhengig instans identifiserer alle detaljer som er uteglømt. Nå skulle dette i stedet komme fram i et forprosjekt. Da kunne man risikere tillegg på 20-30 % i totalkostnad, altså 250-350 millioner. 300 millioner ville bety ytterligere 25 millioner pr. år i renter og avdrag fra starten.
Gran trenger at vi bygger et sjukehjem vi har råd til både å bygge og å bemanne. Og vi må i hvert fall ikke stelle oss slik at vi blir nødt til å stoppe hele prosjektet etter å ha brukt mange hundre millioner. Da står vi med et halvferdig bygg vi ikke kan bruke til noe som helst.
Dette er grunnen til at et flertall i kommunestyret valgte å legge om kursen. Skal vi få et nytt sjukehjem, må vi være sikre på at vi har rygg til å gjennomføre både bygging og drift.
I denne saken har det dukket opp påståtte Einstein-sitater. Derfor tillater jeg meg å hente et uomtvistelig Einstein-sitat: «Gott würfelt nicht», skrev han i et brev til Niels Bohr. «Gud spiller ikke med terning.»
Ansvarlige politikere i Gran kan ikke spille terning med kommunens anstrengte økonomi. Vi må være sikre på at vi får råd til både å bygge sjukehjemmet og å bemanne det med mange og dyktige ansatte. Å fortsette i full fart mot langt over en milliard, pluss pluss, kunne ha ført til at prosjektet dundret rett i veggen. Derfor utgjør vedtaket som ble fattet et langt skritt framover i prosjektet.