Åh, tenk så heldig jeg er, som får lov til å bli redusert til et barn av bankforbindelsen min!

Nærmere 31 år etter jeg trådte inn i voksenlivet synes den at en tyggegummirosa, boblende bakgrunn med en til trengsel sminket kvinne er det som skal til for å lokke meg til å bruke en kveld – nærmere spesifisert en JENTEKVELD – til å lære litt om forvaltning av penger.

Strengt tatt en infantiliserende hersketeknikk langt utover det akseptable, men for all del – forvaltning av egen formue er viktig, så la oss se på hva de tilbyr denne kvelden.

* Første punkt på dagsorden er en kvinne som skal fortelle om den angstlidelsen hun har levd med i 30 år ... På et bankarrangement ... Introduksjonen nevner ikke med ett ord om angsten har noe med formuesforvaltning å gjøre, men det må være lov å håpe at arrangøren har hatt litt dypere tanker om relevans enn et misogynt «du vet, kvinner ... angst og sånt ... e’kke så stabile, liksom».

* Så kommer vi endelig til noe økonomi. En kvinne – som ikke presenteres med noen utdanning, stilling eller erfaring, kun arbeidsplass – skal fortelle litt om hvilke muligheter du har med pengene dine. LITT!!! Det står presisert i programmet «litt»! Hun får lov til å fortelle LITT om det hun åpenbart har kompetanse på.

* Heldigvis har de også hentet inn en mann. Han blir, i motsetning til kvinnen, presentert med utdanning, stilling og erfaring, og bemerkelsesverdig nok har han heller ikke fått noen tidsbegrensning på hvor lenge han skal få lov til å snakke. Ifølge programmet skal han heller ikke snakke om økonomi, men han er i det minste mann, så da er det vel greit!

* Til slutt, for å sukre denne åpenbart grimme økonomiopplevelsen for kvinner, har de hentet inn en sanger (mannlig, for øvrig) til å underholde deltakerne. Fint nok, men så dukker det opp en presisering igjen. Han «entrer scenen flere ganger gjennom kvelden». Hele seansen skal ta to og en halv time, og for all del – kvinner trenger jo en mann som jevnlig dukker opp på scenen for å holde på oppmerksomheten vår når tallpraten blir for ubehagelig. Bryte opp alt det vanskelige og uforståelige, lissom.

Dette ønsker altså banken min å tilby meg. Jeg tror jeg sier nei takk, jeg. Jeg har vært kunde hos dem i 34 år, og det kan hende det blir med det. Det tar selvfølgelig litt tid å overflytte pensjonssparing, aksjefond, firmakonto, skattekonto, sparekontoer, depositumskontoer, brukskontoer og alt som hører med i både privat- og firmaøkonomi, men hvis jeg finner en bank som ikke ser på menn som mennesker og kvinner som noe helt annet, ja, så er det verdt tidsbruken.