Elva mi

Vigga

Vigga Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ei lita elv som renner fra Jarenvannet og ut i Randsfjorden. De fleste elver i vårt land flyter mot syd eller vest, men denne tar seg en tur ned i Randsfjorden der den blander seg med de andre elver og bekker.

Som regel gikk elva stille og rolig. Bare om våren var det leven der det var bygget møller og derfor mølledammer med fossefall. Elva var til nytte på mange måter. Det var seks møller, to sagbruk, ett brenneri, ett meieri og ett farveri som også hadde nytte av elva.

Jeg kan huske hvordan alt dette var i bruk før elektrisiteten overtok. Hester med bjeller, og sleder lastet med kornsekker, kom til mølla og ble malt til mel for folk og fe. Inne i mølla var det alltid godt og varmt og en mann som var hvit av mel hadde et oppholdsrom som ble kalt ”kvennhytta” der han kunne hvile.

På vinterføre ble tømmeret kjørt frem og lagt til rette slik at det var lett å rulle ned til saga. Da var det liv med mange sterke karer som med haker holdt orden på stokker fulle av is og snø. Jeg ser enda for meg disse stokkene gå inn i saga for å komme ut igjen som planker. Senere ble de skåret til finere materialer, og alt ble stablet opp.

På brenneriet var det også liv om vinteren. Bøndene leverte poteter der om høsten. Disse ble det laget sprit av, og så hentet bøndene hjem igjen avfallet som kaltes drank. Det ble fraktet i store tønner og luktet forferdelig vondt, men var et ypperlig fòr for kua.

Årsaken til at elva ble mi elv, var den fine lekeplass den var vinter som sommer. Sommeren med bading og fisking. Av og til var det så lite vann at vi kunne vasse og ta fisk under steinene, men den var glatt og slapp alltid unna. Små kimer og enda mindre steinbitt kunne vi få. De bet på bøyde knappenåler med mark på. Fiskekroker var å få kjøpt for to øre per stk. men penger hadde vi ikke, og katten var glad for fisken.

I min hukommelse var isen alltid blank. Det var fint for de som hadde skøyter. Sjøl hadde jeg ingen, men moro var det lell. Vi brukte kjelker og baken var så fin å skli på. Så var det trerenner som førte vannet inn til turbinen som drev saga. Under var det flotte lekerom med krystaller i alle mønstre. De krystallene var nok de eneste kunstverk vi husmannsunger fikk se, men sansen for det som var vakkert hadde vi.

Men elva var finest om vinteren når mølledammene og de små fossene frøs til. Og eventyrlig vakkert det var når trærne som strakte sine greiner ut over elva, frøs og laget de fineste krystaller.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.