Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Da Therese flyttet inn hos fostermoren sin på Toten, fikk hun endelig være barn igjen.

Annonse fra Bufetat

Therese vet godt hva følelsen av å være usynlig kan gjøre med et menneske. -Mor trodde på meg da jeg ikke trodde på meg selv, det ønsker jeg å takke henne for.

Hvem er den første du ringer om det oppstår en krise? Hvem ringer du når du skal dele gode nyheter, eller bare trenger å slå av en prat? For Therese Solheim (28) har den personen de siste ti årene vært Mor.

Therese har to mødre. Hun har fostermoren sin Mor, og sin biologiske mor Mamma. Da hun skulle gifte seg, var Mamma med når hun prøvde kjolen Mor hadde sydd. Under bryllupet satt begge som foreldre sammen med brudeparet.

For ti år siden var det ingen selvfølge at det skulle bli slik. 

Vond barndom

Therese er eldst av tre søsken. Hun vokste opp i et tilsynelatende perfekt hjem et sted på Østlandet. Hun fikk tidlig mye ansvar, mer enn det som er passende for en liten jente i barneskolealder. I tillegg ble hun mobbet. Da hun skulle begynne på ungdomskolen falt hun bakpå. Therese følte seg usynlig. Deprimert. Hun bestemte seg for at hun ikke ville leve lenger.

- Jeg var aldri utagerende, bare usynlig. Da jeg begynte på ungdomsskolen begynte ting å skli ut. Jeg kunne sette meg på bussen til skolen, men snu og gå hjem igjen før skolen startet. Jeg kjente at «dette orker jeg ikke».

Veien tilbake startet med et opphold på barnevern-institusjon og god oppfølging. Etter en tid flyttet hun for seg selv til en annen kommune. Vekk fra mobberen og alt det vonde. Oppfølgingen stoppet, og hun fikk tilbakefall. Det ble tydelig at hun ikke kunne bo for seg selv, og at det å flytte hjem heller ikke var et alternativ.

– Det var Mamma som til slutt sa: -Therese, jeg har snakket med barnevernet, og vi tror det er best å finne et fosterhjem til deg. 

Jeg syntes ikke det var en god idé. Jeg var jo snart 17 år og trodde at jeg kunne ta vare på meg selv, forteller Therese.

– Samtidig ville jeg jo ha hjelp.

Slik kom Mor inn i bildet.

Velkommen hjem

Mor er en eldre dame fra Toten, med mye omsorg og mye tålmodighet. Da Therese flyttet inn til henne rett før hun fylte 17 år, hadde hun allerede tatt vare på flere fosterbarn, i tillegg til sine fire biologiske barn.

– Fra første stund så Mor meg for den jeg var. Hun så den lille jenta jeg egentlig aldri hadde fått lov til å være. Endelig kunne jeg være barnslig og ikke ha ansvar, forteller Therese.

Den dagen hun flyttet inn, sto det en bukett med roser på rommet hennes. På kortet var det skrevet «Velkommen hjem».

– Jeg husker veldig godt det første møtet med Mor. Både min biologiske far og min yngste bror var med. Broren min er ti år yngre enn meg, en søt gutt som sjarmerte alle på sin vei. Likevel var det meg hun så. Hun viste en tydelig interesse for meg, og inkluderte meg i livet sitt. Jeg hadde alltid følt meg rotløs, men da jeg kom inn i huset til Mor opplevde jeg ro. Hun viste meg rundt i huset, og da vi kom til et tomt rom sa hun: «Dette blir ditt rom om du vil flytte inn». Det betydde utrolig mye.

Samtidig fikk Mors varme og kjærlighet frem en bitterhet i Therese. 

Mor, tusen takk for at du trodde på meg da jeg ikke trodde på meg selv.

Therese Solheim

Åpnet hjertet

Det var først da hun flyttet inn hos Mor at Therese fikk oppleve hvordan det egentlig er å bare være en søster, og ikke en ansvarsperson. Følelsen av å ha blitt frarøvet barndommen kom snikende.

– Mor hjalp meg å se at bitterhet ikke er en god ting. Hun hjalp meg å se at mine biologiske foreldre har gjort så godt de kan under de forutsetningene de hadde. Hun har aldri dømt eller sett ned på mine biologiske foreldre, og har tatt godt imot både mamma og pappa. Det har betydd mye for meg også.

I dag er Therese takknemlig for alt hun har opplevd, og for at Mor kom inn i livet hennes.

– Therese som barn og Therese i dag er totalt forskjellige personer. Det er mye på grunn av Mor. Som barn var jeg alltid veldig stille og forsiktig. Jeg følte at jeg ikke fikk til noe. Jeg bare var. Mor åpnet hjertet sitt og hadde tro på meg hele veien. Hun lærte meg å stole på folk, lærte meg å be om hjelp og sette pris på de små øyeblikkene. Om jeg blir halvparten så god mor for mine egne barn, blir jeg en veldig god mor. 

Noen som tror på deg

Før hun møtte Mor tenkte Therese at hun, snart 17 år, ikke var like søt eller snill som et yngre barn. Det bekymret henne. Men Mor så henne på en helt annen måte. Hun så de gode sidene som Therese selv ikke klarte å se på den tiden.

– Selvfølgelig er det mange søte og små barn der ute som trenger fosterforeldre, men det er også mange søte ungdommer. Det er unge der ute som er i samme situasjonen som jeg var i. De trenger noen som tror på dem. Uten fosterforeldre er det veldig lett å være en av dem som velger veien ut av livet, eller inn i rus.

Det Therese sier om fosterhjemmet sitt, understreker noe som er svært viktig. Du trenger ikke spesielle ferdigheter for å være en god fosterforelder. Det viktigste er at du er raus og tålmodig og har tid i hverdagen til å gi noen en trygg og god oppvekst.

I år har 1032 barn og ungdom fått et nytt sted å bo takket være mennesker over hele landet som har åpnet hjemmene sine. Therese ønsker å takke Mor for at hun åpnet hjemmet og hjertet sitt for over ti år siden:

– Mor, tusen takk for at du trodde på meg da jeg ikke trodde på meg selv. 

I Oppland trenger vi mange nye fosterhjem i 2018. Les om barna som trenger et nytt hjem på fosterhjem.no/oppland.

- Det er mange barn og unge som har behov for at noen tror på dem, sier Therese
Redaksjonen i Hadeland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet