Minneord over Jens Olav Olstad

En januardag i 1950 gikk jeg innom Jens i Trebyen. Vi hadde avtalt å gå sammen til Hagen skole. Det var begynnelsen på 68 års vennskap. Jeg tror Jens lærte noe av det viktigste fra sine foreldre. Mor Astrid og far Andreas var i besittelse av en ekte indre glede og harmoni. Vi gikk i samme klasse på folkeskolen og senere i to år på realskole i Oslo. Det ble mange gode minner som kretset om Trebyen som samlingssted. Vi hadde dagligvarebutikken, kiosken, trevarefabrikken, boligen til Olstad-familien med den velstelte hagen, drosjetilbud rett over veien. Monopolspill i timesvis på Olstad-kjøkkenet. Av og til en flomstor elv der noen fisket ørret. Svømmekurs ved Elvetangen, bading syd for idrettsplassen i elva der den buktet seg da. Biltrafikken i påsken var nærmest en attraksjon. Kappsykling fra Hagen skole til Trebyen. Vi begynte i Hagen Skoles Guttemusikkorps fra starten av. Korpset holdt takkekonsert på Aas gård bare for Fearnley-ekteparet, for deres bidrag til instrumenter. En sommermorgen kom han dragende på noen planker opp til meg på Løvstadsletta, og så bar det til skøgs for å bygge hytte, omtrent der Olaløypa slutter. Med utgravd kjeller og kjellerlem. Vi plukket poteter sammen på «Verket», dvs vi hadde ansvaret for å plukke ferdig på samme sone, inntil kesen kom på nytt. (Case traktor). I oktober hadde vi jebursj. Jens var 14 dager eldre enn meg. Jeg kom med en blå 5-kroneseddel som gave. Og på min dag kom Jens med det samme til meg. Vi holdt på med dette så lenge jeg kan huske, og vi hadde stor moro av det. Da jeg flyttet fra Hakadal allerede i 1959 beholdt vi kontakten. Men i begynnelsen kunne det gå flere år mellom hver gang vi møttes. Jeg møtte han ved 50-årsjubileet for vår konfirmasjon i 2006. Da fikk jeg høre om den årlige Blæser' n- konserten, og jeg ble nøye med å møte opp der. Da satt jeg, som så mange år tidligere, rett overfor han der han satt i klarinettrekka. Per e-post ble jeg varslet om konserten med «same procedure as last year». Dette innebar en invitasjon hjem til Astrid og Jens etterpå. For meg sto Jens i en særstilling. Jeg kunne alltid være trygg på han. Han kom aldri med et uvennlig ord til meg. Hans harmoniske vesen kunne bare virke inspirerende på meg og sikkert på alle. Jeg dro av og til til Aas gård i håp om å treffe han. Og vi tok en kaffe sammen. Vi snakket bl a om hans sykdom. Hans indre styrke ble da ytterligere tydeliggjort for meg. Også i golfblubben bidro han, både med det gartnermessige og med datastyring av anlegget. I Blæser'n administrerte han web-siden. Takkekonsert ble det også i februar 2018. Blæser'n stilte opp utenfor Jens' bolig. Og Jens klarte å komme til vinduet. Vi vil minnes Jens når vi drar til Hakadal kirke, solrikt og rett imot Varingskollen, omkranset av kulturlandskapet og skogen i bygda der Jens bodde, og der han slo dype røtter. Jeg står tilbake i sorg. Men jeg står også tilbake med takknemlighet for at jeg fikk lære Jens å kjenne. Rolf Lynnebakken

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Valborg Wilhelmsen
Minneord over Valborg Wilhelmsen
Minneord over Torgeir Boldermo
Minneord over Torgeir Boldermo
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Kjersti Drønen født Robsahm Kjørven
Minneord over Kjersti Drønen født Robsahm Kjørven
Minneord over Ingebjørg «Søster» Roll-Matthiesen
Minneord over Ingebjørg «Søster» Roll-Matthiesen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Are Jostein Stegane
Minneord over Are Jostein Stegane
Minneord over Henrik Werner
Minneord over Henrik Werner