Minneord over Are Jostein Stegane

Are var fetteren min. Han var mye hjemme hos oss i Knutstadmarka i oppveksten. Han bodde på Livøret hos farmor og farfar i 3 år mens han gikk på gymnaset i Brua. Are var flink til å holde kontakten etter at vi flytta hjemmefra. Jeg ble boende på Bleiken i over 20 år, og Are kom innom eller ringte for å høre hvordan det sto til med jevne mellomrom. For 4 år siden flytta vi fra Bleiken og opp på en gård i Tingelstad, ikke så langt fra Knutstadmarka. Særlig dette siste året hadde vi god kontakt med Are, han sa mange ganger at han syntes det var så strak veg fra Raufoss og opp til oss, bare over Lygna så var han nesten framme. Jeg blei så glad hver gang han kom, det var koselig å ha enda mer kontakt, sånn som i gamle dager. Jeg sa at hos oss er døra aldri låst, du kan komme akkurat når det passer deg, vi er aldri langt unna, sånn er det når man bor på gård med mange husdyr å ha ansvar for. Are var oppriktig interessert i alt vi drev med og han likte å prate og også fortelle om seg og sine, om barna, jobben , turer og mye han hadde opplevd og vært borti. Jeg var så glad for at Are sakte men sikkert virket i bedre form og han gledet seg til bl.a å reise til Østerrike for å stå på ski. Der var han i 5 uker og kom hjem til jul. Alt snudde så brått da vi fikk beskjed om at Are var blitt veldig dårlig for bare noen uker siden. Jeg var hos han på Raufosstun mandag og tirsdag kveld. Mandag var jeg innom Are på veg hjem fra Hafjell, han hadde besøk av en god venn og kollega fra Ambulansen og vi snakket om forskjellige ting og han var interessert i å høre hvordan det sto til, innimellom alt sa Are til meg, «Det skal du vite Pernille, jeg er ikke redd for å dø, jeg har en stor fred inni meg» Det kommer jeg aldri til å glemme at Are sa, og da jeg var hos han dagen etter sa jeg til han at akkurat det hadde trøstet meg veldig, «det var fint å høre Pernille « sa han da. I et brev vi fant igjen hjemme som tante Olga skrev da Are var liten, står det; «Are er ellers i spørrealderen, han spør om alt mellom himmel og jord, en dag sa han: Mamma, hvorfor er det ikke badekar på setra? Hvorfor kan jeg ikke se Jesus på himmelen når jeg kan se månen? Are kan rope; Hallo der oppe, hvor er du Jesus, kan du høre meg? Mamma, hvorfor er flyene så lille oppi luften og så store på bakken? Hvorfor vokser flyene mamma?» Den kvelden Are døde gikk jeg i fjøset kl fire for å mjølke. Da klokka nærmet seg seks hadde vi igjen de siste kuene, de står på andre sida i fjøsrommet, og langs den veggen er det vinduer hele vegen med bl.a utsikt mot Sølvsberget og vest-sida av Randsfjorden. Det samme landskapet Are så da han var i Knutstadmarka. Det var en nydelig solnedgang og jeg sto og så og så på den, det brant i rød rosa farger langs fjorden og jeg tenkte, er det solnedgangen din Are? Er det den jeg ser? Det gikk det ikke mer enn 5 minutter, før Mariann ringte og sa at nå er Are reist. Det var bitende kaldt ute, og da jeg gikk ut fjøsdøra så jeg all snøen og de hvite tomme hestebingene ute på tunet med den gamle aleen av Almetrær bak. Og mellom de oppe på en nydelig blåfarget himmel var det en stor, stor fullmåne. Da tenkte jeg på det Are sa som liten, og jeg tenkte at akkurat nå, ikveld, ser ikke Are månen, han ser Jesus isteden. Pernille Alm

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Valborg Wilhelmsen
Minneord over Valborg Wilhelmsen
Minneord over Torgeir Boldermo
Minneord over Torgeir Boldermo
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Lars Arne Høydal
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Kjersti Drønen født Robsahm Kjørven
Minneord over Kjersti Drønen født Robsahm Kjørven
Minneord over Ingebjørg «Søster» Roll-Matthiesen
Minneord over Ingebjørg «Søster» Roll-Matthiesen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Åge Hovengen
Minneord over Are Jostein Stegane
Minneord over Are Jostein Stegane
Minneord over Henrik Werner
Minneord over Henrik Werner